16/01/2026
Hestevelferd er i vinden for tiden, og det er i utgangspunktet bra. Likevel handler mye av det som diskuteres mer om menneskelige følelser enn om hestens faktiske biologi. Vi ser en økende heksejakt der folk blir oppfordret til å «ta» andre hestefolk, og selv om intensjonene er gode, treffer resultatet ofte helt feil. Hesten trenger ikke å bli tolket som et menneske, den trenger at vi forstår nervesystemet den faktisk har.
Etter over 20 år med å reise rundt og hjelpe hester og mennesker, har jeg sett det samme igjen og igjen. De aller fleste vil hesten vel, og det som mangler er kunnskapen som gjør det mulig å forstå hvordan en hjerne uten menneskelig tenkning faktisk fungerer. De fleste tilfeller av dårlig hestevelferd bunner i denne mangelen på forståelse, ikke i ondskap.
Jeg husker ei jente på et kurs som hadde en hest full av sporemerker. Hun var utslitt etter lang tid med å bli fryst ut på stallen, og hun hadde til slutt brukt sporer fordi hun ikke visste hva annet hun skulle gjøre. Hun sto og gråt foran alle da hun fortalte at hun hadde prøvd alt og ikke forsto hvordan hun skulle få hesten til å gå frem. Det jeg så, var ikke en person som ville hesten vondt, men en som var blitt livredd for reaksjonene til andre mennesker.
Dette er konsekvensen av heksejakt. De som faktisk trenger hjelp, tør ikke å spørre. Resultatet blir faktisk dårligere for hestene.
Et annet eksempel er et medlem som nylig ble meldt til Mattilsynet fordi hestene hennes gikk uten dekken om vinteren. De sto i tørr kulde med vinterpels, de bodde i flokk, hadde tilgang på store områder og fikk fri tilgang på grovfôr. Biologisk sett er dette en ideell situasjon for hester som er laget for nettopp slike forhold. Likevel ble hun stemplet som dyreplager fordi noen syntes synd på hestene som sto nakne ute, og vurderingen ble gjort ut fra menneskelige følelser og ikke hestens fysiologi.
Og det er her kjernen ligger. Vi har fått en kultur der «å lytte til hesten» ofte tolkes som at hesten skal ta valg den ikke har nevrobiologiske forutsetninger for å ta. En hest velger ikke øvelser, den forhandler ikke om retning og den driver ikke taktisk vurdering. Hester responderer på stimuli ut fra hvilke dopaminbaner som finnes, eller ikke finnes, for den oppgaven vi ber om. Når atferden endrer seg, gir det informasjon, og når responsen uteblir, gir det også informasjon. Det betyr ikke at hesten nekter eller protesterer. Det betyr ofte at den aldri har lært hva signalet betyr, eller at den er aktivert og forsøker å finne trygghet.
Hester er byttedyr som styres av aktivering, prediksjon og behovet for trygghet. De styres ikke av menneskelige verdier, tanker eller motiver. En mild tilnærming er positiv, men den må være biologisk riktig. Det er ikke nok å være snill hvis vi samtidig tolker hesten som om den tenker som oss.
Vi hjelper ikke hester ved å skremme mennesker fra å trene dem, og vi hjelper heller ikke hester ved å gjøre folk redde for å gjøre feil. Vi hjelper dem heller ikke ved å stemple normale treningsmekanismer som vold basert på hvordan noe ser ut for menneskeøyne.
Det som faktisk hjelper hester, er at vi forstår dem slik de fungerer i virkeligheten.
Dersom du er lei av menneskelig synseri og usikker på hvem du kan stole på, så er du ikke alene. Mange sitter med den samme frustrasjonen, og den skyldes ikke mangel på vilje, men mangel på tydelig og faglig forankret kunnskap. Gjennom vårt medlemskap får du tilgang til et system som bygger på hestens biologi og læring. Du får teori, treningsprogrammer og veiledning som gjør deg trygg i valgene dine, og du slipper å gjette deg frem eller navigere i et hav av meninger. Det er laget for deg som vil forstå mer og trene på en måte som er etisk riktig fordi den er fysiologisk riktig. Hvis du ønsker et miljø som handler om kunnskap i stedet for forvirring, så er du hjertelig velkommen hos oss.