22/02/2025
Litt om det å introdusere hunder for hverandre
Folk som har fulgt meg og mitt arbeid en stund, har fått med seg at mine hunder har mange venner.
De er med på aktiviteter som involverer flere hunder og noen undrer seg over om mine hunder går sammen med alt og alle. Gjør de virkelig det? Sannheten på det svaret er ganske enkelt: Nei, mine hunder går ikke over ens med alle. De går sammen med mange, men ikke alle.
Gjennom jobben som hundelufter, har jeg tilgang til flere hunder enn det som en gjennomsnitts hundeeier har og det gir meg en unik mulighet til å introdusere hunder ovenfor hverandre på en god måte. Å kunne ha omgjengelige hunder er praktisk, dels fordi det forenkler min jobb som hundelufter og med hundebarnehage, men også fordi det kan være en berikelse i hundens liv - dersom de introduseres for hverandre på en god måte.
Opp gjennom årene har prinsippet vært det samme, men erfaring gjør jobben lettere med å plukke ut individer som kan passe sammen og ha gjensidig glede av hverandre.
Jeg tenker 6 faktorer når jeg introduserer hunder for hverandre.
- lukt
- observasjon
- relasjonsbygging
- syn
- eksponering
- tid
Dersom jeg er avhengig av å ha hunder til å gå sammen, og jeg har hundeeiers tillatelse til å gjøre dette, begynner jeg forsiktig gjennom lukt.
Jeg gjør dette ved å eksponere den nye hunden for andre hunders lukt. Enten gjennom at de får undersøke bilen hvor jeg transporterer hunder, eller at jeg går flere turer i samme område og merker meg hvilke lukteflekker de forskjellige hundene foretrekker.
Dersom hunder foretrekker å lukte og/eller markere på samme flekk, vet jeg at disse hundene har felles preferanser, noe som vil gjøre en introduksjon enklere.
Disse første turene er viktig for meg, først og fremst fordi det er en god relasjonsbygger mellom hunden og meg. Men, det gir meg også tid til å observere hunden, slik at jeg lærer den å kjenne via sitt reaksjonsmønster i forskjellige situasjoner og i forhold til hundens kropp (helse/evt smertebilde).
Når god relasjon er oppnådd, kommer neste fase: Syn og eksponering. La hundene som skal introduseres få se hverandre, men på en slik avstand at de ikke reagerer på hverandre.
De kan godt heve hodet, toppe ører, være nysgjerrig, men de skal ikke gå i lås. Da må avstand økes.
I denne fasen er vi to personer som jobber, slik at vi kan opprettholde riktig avstand til hundene blir trygge på hverandre.
Vi begynner alltid med å gå tur sammen. Tur er et mektig verktøy når det kommer til å bli kjent med andre hunder. Vi veksler på å gå foran og bak, og nå får jeg en bekreftelse på om mine tidligere observasjoner var rett eller ikke - om hundene lukter og markerer på de samme flekkene eller ikke.
Etter hvert som hundene roer ned, minskes avstanden mellom dem. Noen kan fint gå ved siden av hverandre etter halvveis i første tur, mens andre trenger flere turer før de føler seg trygg og komfortabel med en fremmed hund. Dette er individuelt og varierer fra hund til hund.
Når hundene har jobbet opp gode relasjoner seg imellom, har tiden kommet for at jeg alene kan ta begge hundene med på samme tur, og først nå er tiden der for at jeg vil slippe de sammen for fri utfoldelse gjennom lek.
Slik som når det kommer en ny hund som skal være på dagspass eller døgnpass, vil jeg aldri introdusere denne for mine 5 hunder med en gang. Jeg bruker den tid som er nødvendig og lar den bli kjent med en og en hund av gangen og når den er trygg på alle mine hunder, får de lov til å være sammen.
Denne prosessen er tidkrevende men jeg tenker den er verd det. Tid og tålmodighet er kanskje det viktigste vi kan gi hundene våre.
Mange hunder som er reaktive mot andre hunder er dette fordi de har blitt presset inn i situasjoner med en eller flere fremmede hunder, fått negative eller ubehagelige opplevelser, i stede for å få lov til å bruke den tiden de har behov for å bruke for å bli trygge.
Hvis folk hadde hatt mer tålmodighet og hatt mer fokus på å bruke tid, er jeg sikker på at det hadde vært færre reaktive hunder der ute i denne verden...
